Alt er en overgang

Ingen pc, mye "last-minute-change-of-plans", og veldig godt at startetappen er planlagt langsom og snill. Nå virker det elektroniske, og det meste av alt annet er på plass. Det betyr at vi kan finnes på marinetraffic.com , og at vi seiler mot Korintkanalen i morgen som planlagt. Oppdatering av posisjon på Googlekartet får komme seinere. Mannskapet til denne etappen, Stian og Erlend er kommet ombord, og stemningen er god!

Her følger en bildeoppsummering av siste uke- nå ligger vi på Angistri! 

Rett rundt hjørnet, nå....

Vinteren har vært kald og tørr, så da passer det jo bra at våren ble kald og våt....

Uansett, nå er det meste på plass, både mannskapskabal og utstyr. Tor og jeg reiser ned om 10 dager, og da starter eventyret med litt mekk og puss. Værmeldingene og -prognosene er gunstige, egentlig ingen overraskelse, men jeg nevner det likevel, bare for å gni det inn....

Arbeidslisten i heimen er i ferd med å reduseres, så da blir det lettere å dra avgårde uten tyngende samvittighet....

Neste innlegg kommer til å bli sendt fra "Oasis", ledsaget av et "Mythosbilde"....

LG7509 slutt.

Kun uker....

Nå begynner jeg å merke at det virkelig klør i sjøbeinet! Det meste er på plass planleggingsmessig. Papirene fra NIS/NOR er kommet, og jeg tror jeg har alt som trengs på byråkratisiden:
Båtens nasjonalitet/registrering, eierhistorikk, forsikring for de aktuelle farvann med oversettelse til de aktuelle språk og med dekning av skade på fartøy, passasjerer, forurensning og tredjepart, lisens for sambandsutstyr om bord, momsfritak fra Hellas, D5LA, SRC (kompetansebevis for båt og VHF-radio), oppdatert europeisk helseforsikring.

Har fått tak i en "Jiggler" hevertpumpe til drivstoff og annet (15 US$ på nettet), fleksibel flaggstang til splittflagget, og det meste av karter og pilotguides for størstedelen av farvannene vi skal gjennom.

Nå kommer det kryssholt midtskips og en Kiwiprop (brukt) som skal på sammen med en Ambassador stripper for å hindre tauverket jeg frykter (særlig utenfor Portugal). Rustfri stålrør til akterstag og til ekstra håndtak på badetrappa skal bøyes og sveises, og jeg planlegger en liten modifisering av nødrorkulten. AIS og plotter samt ny EPIRB, så begynner det å bli virkelig bra! Ja, og så går den gamle bilradioen ut, og inn kommer en med DAB+ og tilkobling for iPhone - det må vel til. Etter litt tenking og research har jeg landet på at det er billigere og bedre med egen antenne til AISen. En splitter stjeler effekt, og plasserer jeg antennen på radarplattformen vil den komme høyt nok til å gi ønsket rekkevidde for AISen. Da har jeg dessuten en backup-antenne dersom VHFantennen i mastetoppen skulle svikte...

Svoger har fått tak i ti vakuumpakkede overlevelsesdrakter som fases ut fra "oljå" pga datostempel - satser på at de holder noen måneder til....

Flybilletter og leiebil uten retur (point of no return!) er på plass, og av en eller annen grunn har jeg fått to ganger 20 kilo som tillatt bagasje for både meg og svoger på billigbillettene, så da skal det gå greit å få med utstyrskassene, som jeg har fått.

Pluss på noen taustumper, stropper, blokker og camcleats, så er det vel klart?

Gresk vår og byråkratiets engler

Sånn, da var svippturen ferdig, og jeg venter på flyet til Amsterdam. Tok metroen ut til flyplassen i strålende solskinn; mandeltrærne blomstrer, og det er grønt over alt. Travle passasjerer på metroen på vei til arbeid (tror jeg), egentlig sånn Athentravelhet som jeg liker.

Gårsdagens innlegg er også en del av min Hellasopplevelse - og midt opp i alt vi gleder oss over ved Hellas synes jeg det er greit med litt realisme. Men: selv om mange butikker i Athen var stengt, og noen var brent, så jeg også nyetableringer, og drosjesjåføren som kjørte meg rundt i Pireus var blid og forsiktig, realistisk optimist. "Strengere blir det neppe, ting skjer, og nå trenger vi masse turister!", sa han og lo.

Besøket på tollvesenet ga meg også innblikk i hvorfor byråkratiet synes så tungrodd; det var ikke noe sentralt, samordnet datasystem, mye av hardwaren var gått ut på dato på nittitallet en gang, og da tar det tid å få unna selv "enkle" sakspapirer. Byråkratene jeg møtte, var vennlige, imøtekommende og hjelpsomme, og jeg hadde på forhånd innstilt meg på at dette kunne ta tid, følgelig slapp jeg unna den tendensen jeg ellers måtte ha til å vise min utålmodighet med kroppspråket. Derfor tilleggstittelen på innlegget - byråkratiets engler. Takk til alle sammen!

Gresk vår?

I går var fokus på det som måtte ordnes, alt som kunne skjære seg, og det som (nesten) skar seg. Dagen ble avsluttet med middag på Monastiraki, sammen med Christine og George. Det ble en sen kveld, og de var litt overrasket over hvor mange som besøkte restauranten på en mandags kveld.

De opplever at Athen er blitt mindre trygg, fattigdom er noe som er mer konkret, og effekten av innstrammingspolitikken og avhengigheten av Eurosonen er fortsatt svært merkbar. Vi spiste gyros og salat, og verten oøste på med gresk Pils og husets vin, avsluttet med Halva, youghurt/honning og eplebåter med kanel. En trivelig kveld, og de kjørte meg til hotellet.

Hotellet ja. Litt slitent, men reint, god service og enkel frokost. Helt passe når du er på "forretningsreise", men på ferie hadde jeg nok oppgradert, ikke så mye på grunn av standarden, men beliggenheten er problematisk. Tidligere år har jeg ruslet rundt i Athen med skuldrene godt senket; denne gangen er jeg mer aktivert - eller operativ som mine militære kolleger ville sagt. Strøket hotellet ligger i, ikke langt fra Omnion, er slitent, menneskene er slitne, og mange av dem er rusa på andre ting enn livet og alkohol. Prostituerte og halliker om kvelden, arbeidsløse asiater om dagen. Mens jeg skriver dette, foregår det en nasjonalistisk demonstrasjon rundt hjørnet, med gresk folkemusikk av det mer orientalsk-tonale slaget, stort politioppbud og trafikkaos.

Tidligere i dag ruslet jeg innom torghallene nær Monastiraki - et yrende liv og mye handel - fantastisk kvalitet på kjøtt og fisk, og gunstige priser sett med norske øyne, videre gjennom ulike gater og strøk, på måfå-jakt etter en frisør.

Det er flytende overganger fra de orientalske basarene, sånn som jeg ble kjent med dem i Meymaneh, via Istanbul, til Athen og til den vestlige varianten - kjøpesenteret, som på engelsk er et department store. I sentrum av Athen er varehandelen mye organisert på samme måte - jernvarekvartal, stoff- og draperikvartal, presteutstyrskvartal osv....

Jeg var ute av stand til å finne frisørkvartalet, og fant bare en reklameplakat for en frisør som var stengt, og uansett så ut til å være urimelig dyr. Jeg tråklet meg forbi loddselgere og trekkspillere, krysset gater med livet som innsats i trafikken, men var ute av stand til å finne frisør. Siden jeg er mann, kunne jeg ikke nedverdige meg til å spørre noen om hjelp....

Jeg passerte steder hvor uteliggerne har rigget seg til for vinteren, og kjente lukten av nyslått gress - et sikkert vårtegn. Etter hvert satte jeg kursen i retning Akropolis, og satte foten i noe mykt på fortauet. I Paris må man passe seg for hundebæsj på fortauet; pariserne er notorisk fornøyde med å lufte hundene uten å rydde etter dem. I Athen kan det flyte med papir, men hundebæsj har jeg aldri tråkket i. Før nå.

Jeg brukte litt tid til å skrape driten av sålen, ruslet videre, og gikk rett på en åpen frisørsalong! Grei klipp, 15€, altså billigere enn i Chalkis i sommer....

Og nå tilbake på hotellet for litt internettvirksomhet, samt jobbing som denne uken fint kan gjøres på pc - slik krymper verden.

Jo det er vår, men innimellom er det et kjølig drag i luften, og folk fryser mer her enn hjemme.

Det er mer enn ankring som gjør kjeften tørr...

Dette brevet skriver jeg fra et hotellrom i Athen, beliggende i en heller tvilsom del av byen. Grunnen til at jeg er her, er at det tok fire uker for Vikos å frese kallesignalet (LG7509) i bunnstokken på Ingeborg. Dermed kom jeg i tidsnød med å søke om transittlogg, og stolte bare på eget frammøte for å få det ordnet. Reiste fra Stavanger grytidlig søndag morgen, via Amsterdam, tok bussen til Syntagma, og gikk opp til hotellet (da var det blitt sen ettermiddag....)

I dag var det opp tidlig, metroen til Pireus, og så fotgjengeri til det norske konsulatet. Der fikk jeg utstedt midlertidig eierbevis, siden registreringsprosessen i Norge ikke er sluttført overfor Løsøreregisteret. Da jeg skulle ta ut penger for å betale for dokumentet skjedde første uønskede hendelse:

Minibanken slukte kortet mitt!!!

Inn i banken, død og djevel, men på en behersket måte.... Fortvilelsen gjorde nok inntrykk, for jeg klarte å overtale dem til å hente ut kortet mot fotokopi av det og passet.  Minibanken i nabobygningen oppførte seg anstendig, og med det som var av papirer på plass, beveget jeg meg over til tollkontoret på andre siden av havna.
Jeg er veldig glad for at jeg ringte ned sist uke, for da fikk jeg vite hvor jeg skulle, og det var ikke mange andre som kunne hjulpet meg med det i dag. Jeg traff saksbehandleren jeg hadde snakket med - han husket til og med samtalen, og så kom neste uønskede hendelse:

Kiriacoulis hadde ikke sendt meg eksportpapirene!!!

En telefon til Fr. Kirkou der jeg lot grekerne prate gresk, og så skulle alt være i orden.

Det var det ikke!!!

Papirene som ble fakset over, manglet det som jeg manglet.... Ny runde, nok et dokument pr faks, og denne gangen var det informasjoner som gjorde det mulig å hente ut eksportpapirene via et annet tollkontor i Pireus....

Det greske byråkratiet omfatter mange ledd som fysisk skal ha hendene på papirene, og lite ligger på et felles databehandlingssystem. Etter fotokopiering, skriving i dokument med triplikat via blåpapir (ja, det finnes ennå!), stempling hos en overordnet byråkrat som tilsynelatende satt som Jabba the Hutt og ventet på papirer han kunne stemple, var alt i orden?

Jeg trenger passet til kona di!!!

Mette er forstandig og forutseende, og hun hadde egenhendig stappet passet sitt i lomma mi før jeg dro, så det problemet var et ikke-problem. Et håndtrykk, tre timers venting ved byråkratens skrivebord, 35€ lettere, og jeg kunne spasere til metroen med Transittloggen, gyldig til september 2013 i ryggsekken.

Utmattende.

Middelhavsfarer

Det er vel sånn at den som reiser i Middelhavet er en Middelhavsfarer. Jeg har alltid forbundet det begrepet med noe som er litt middelmådig, uten ambisjoner eller spenst, og et synonymsøk bekrefter det: 

annenklasses, gjennomsnittlig, gjennomsnittsgrad, gjennomsnittsstørrelse, grå, haud, i underkant, jevn, medium, middelmådig, middelmåtig, middels, middelverdi, midt på, pregløs, sekunda, svak, så som så, sånn passe, tredjerangs

Tja, det er jo ikke snakk om å seile jorda rundt på 78 dager sånn som i den nye rekorden i Vendee globe forleden dag. Med tanke på hva som venter oss, tenker jeg at det må være helt greit å være gjennomsnittlig!

Uansett, bedre å starte som grim Ælling enn å avslutte med en svanesang ;-)

I dag har jeg sendt mail til deltagerne om hvordan jeg tenker meg at teambuildingen kan foregå - hvordan de som ikke er vant til båtlivet på skrå kan innrette seg, og hvordan sikkerheten skal ivaretas. Jeg sier noe om mat og drikke, hvile, vakter og moro underveis.

Skipperens ansvar omfatter spesielt basale behov hos mannskapet - sikkerhet, mat, tak over hodet og hvile. Kort sagt alt. Så da får jeg strekke meg etter å gjøre det bedre enn "sånn passe". Det er vel en plan?

Følgende strekk tenker jeg inneholder utfordringer som det er stor sannsynlighet for å møte:

•  Messinastredet, sundet mellom Sicilia og støvelspissen på Italia. Her kan det være vind og strøm som motarbeider framdriften.
• Gibraltarstredet, der Europa og Afrika nesten kysser hverandre. Her er det vanligvis sterk strøm fra Atlanterhavet inn i Middelhavet, og avhengig av vindforholdene kan sjøen bli rotete. Det har vært vanlig å forklare strømmen med fordampningen av Middelhavet som ikke erstattes tilstrekkelig av ferskvannstilførsel fra elver og bekker, men nyere forskning tyder på at det gårn en kraftig strøm ut av Middelhavet dypt nede i stredet. Det viktige er at overflatestrømmen er den vi må forholde oss til.
• Portugals Atlanterhavskyst. Her er det overveiende strøm fra nord mot sør, og den dominerende vindretningen kommer også fra nord. I tillegg er det ikke uvanlig med tåke, og mange av havnene har begrenset adkomst pga sandbanker utenfor elvemunningene. En taktikk som ofte anbefales på vei nord er å seile grytidlig om morgenen, og så søke havn før vinden tar seg opp. Utfordringen da blir de tallrike dårlig merkede fiskebrukene som ligger i farleden, med økt risiko for tauvverk i propellen...
• Biscaya har de fleste hørt om. Her tenker jeg det blir usikre tidspunkt for avreise fra Galicia, i påvente av gunstige forhold.
• Kanalen og Irskesjøen byr på tett trafikk og store tidevannsforskjeller, så her kommer planlegging, navigering og sikkerhetsutstyr godt med!

I tillegg vil det alltid være rom for det som utfordrer improvisasjonstalentet vårt - det vi omtaler som uforutsette hendelser.

Jo bedre planlegging og forberedelser, desto mindre kraft i det uforutsette, men spåkule finnes det ikke om bord i Ingeborg.

Om bord må alle bidra med matlaging. I rom sjø og med rulling vil den jobben fordeles til de som er sjøsterke. En måte å gjøre det enklere på når kjøkkenet hopper og slingrer, er å bruke trykkoker. Da holder maten seg i gryta, og gassbesparelsen er en ekstra bonus!

Det trenger ikke være avansert, men det er ikke feil om det smaker godt! Jeg tar med oppskrifthefte til inspirasjon, dessuten vil fiskestanga være i aktivitet selv om bestandene ikke er preget av stort volum....

Så lenge skuta er tett, har alle tak over hodet, og klimaet gjør behovet for varmeapparater heller beskjedent.

Vaktturnusen legges opp slik at alle får sove ordentlig i løpet av en uke, dessuten er mange av oss kommet i en alder der bl.a. søvnbehovet krymper...